10 november 2009

Seks ord, én historie

Aftenposten skrev, forrige høst, om mikronoveller. Hvis du vil se hele artikkelen fra A-magasinet kan du trykke her. Mikronoveller er historier på bare seks ord. Ernest Hemingway var selve oppfinneren av seksordshistoriene, og han mente at man skulle kunne klare å fortelle en hel historie med bare seks ord. Dette klarte han. Og utrolig nok så går det faktisk an.

Jeg synes mikronovellene er en morsom og annerledes måte å skrive historier på. Vanligvis skal man alltid skrive så veldig lange historier og noveller, men her må man korte ned. Man kan kun ha med det absolutt nødvendige, og kutte ned på absolutt all unødvendig informasjon. At man kutter ned på mye unødvendig informasjon gjør også at leseren må tenke mer selv, og må tolke historien i mye større grad enn det man gjør til vanlig. Når det er så mye som blir utelatt blir det også ofte veldig mange forskjellige måter å tolke mikronovellen på, og man må sette i gang fantasien.

Jeg har selv prøvd meg på en mikronovelle. Mye er utelatt, og den kan tolkes som man vil.

Det var en gang. Eller ikke.




Bildet er fra Flickr

27 oktober 2009

Mitt forhold til faget norsk

Jeg bor i Norge. Siden jeg bor i Norge lærer jeg Norsk. Norsk er det språket jeg har vokst opp med, det språket jeg har lært å snakke, det språket jeg kan best og det språket jeg bruker hver dag. Dette gjør at Norsk blir et viktig fag, i hvert fall for meg.


Selv om norsk er viktig for meg betyr ikke at jeg alltid har likt faget norsk. Jeg eier ikke fantasi, og har aldri likt spesielt godt å skrive tekster. Norsktimene på barneskolen var noe jeg gjerne skulle ha sluppet og de var både kjedelige og uinteressante. På ungdomskolen derimot fikk jeg en lærer som brukte både youtube og nrk nettv flittig. Dette gjorde timene mye morsommere med én gang, og norsk ble et tålelig fag igjen. Det at vi begynte med nynorsk i 9. var derimot en stor skuffelse, og gjorde at norskfaget ble noen hakk kjedeligere.


Hvordan norsk vil bli dette året kan jeg ikke svare på ennå, men det ser foreløpig bra ut. Det at blogging er en del av norsken er spennende, og virker som en god og morsom måte praktisere norsk på. Jeg har aldri før hatt en blogg, og egentlig aldri tenkt på å skaffe meg en, men jeg håper denne bloggen likevel kan bli grei. Spine of pink diary by Cecilia Levy.

Bilde fra flickr

21 oktober 2009

Hei

Velkommen til min norskblogg :)