26 mai 2010

Facebook, msn ++

Ungdom bruker flere og flere forskjellige arenaer for kommunikasjon. De siste årene har spesielt Facebook blitt et veldig populært alternativ nå for tiden. Spør du elevene på en ungdomskole eller videregående skole vil du finne ut at de aller fleste av dem har en facebookbruker. Det er også veldig mange som bruker msn, og skype for å kommunisere med vennene sine.

For 15 år siden fantes verken facebook eller msn, og det var ikke veldig vanlig å kommunisere via internett. De siste årene har det eksplodert med nye nettsamfunn, både internasjonale og norske. De forskjellige nettsamfunnene brukes også av forskjellig type mennesker. Det er flere voksne som bruker twitter, mens de fleste unge bruker facebook.

Blogging er også blitt en trend, og de mest populære bloggerne tjener masse på bloggen. De har reklamer, og blir sponset med forskjellige produkter. Norges mest populære blogger, Voe, har over 60 000 treff på bloggen sin hver dag. Hun er 14 år og blogger om hverdagen sin, sminke og dans, helt hverdagslige ting. Dette er tydeligvis ting som appellerer til mange nordmenn.

Vi som er 16 og 17 år i dag vokser opp med internett som en av de viktigste kanalene for kommunikasjon, og vi tilbringer opptil flere timer på pc-en hver dag. Internett og pc-er er blitt veldig lett tilgjengelige, og de aller fleste har en pc hjemme. Jeg tror det har blitt sånn fordi teknologien har kommet så veldig langt, og det er veldig lett å kommunisere på internett. Billig er det også.

Ungdom velger kommunikasjonsarenaer etter popularitet. Det er ikke noe gøy å være på et nettsamfunn der det ikke er veldig mange andre. Facebook har mange millioner medlemmer, og det er derfor lett å finne mennesker der. Nettsamfunn uten mange medlemmer kan bli kjedelig ettersom det ikke er like mange å kommunisere med der.

Det er både fordeler og ulemper med denne kommunikasjonen. Det har blitt mer vanlig med nettmobbing, og det er lettere å si stygge ting til andre på internett, enn å si det til personen ansikt til ansikt. Vi har også sluttet å møte hverandre, fordi det er så lett å sitte og snakke sammen på internett i stedet. Men alt i alt er denne nye kommunikasjonsformen en god ting. Det er lettere å få gitt små beskjede, og chatte om små hverdagslige ting med vennene sine, samt personer man sjeldent treffer, fordi de bor så langt unna.

Bildet er hentet fra Flickr

J

25 mai 2010

Gutten som ville være en av gutta

Gutten som ville være en av gutta er en bok skrevet av Lars Saabye Christensen. Boken ble utgitt i 1992. Boken handler om Otto, og hans sommerferie. Otto er en gutt som føler seg litt utenfor, men som veldig gjerne vil bli ”en av gutta”. Boken er veldig typisk Lars Saabye Christensen, og boken er en oppvekstsroman der handlingen foregår på vestkanten av Oslo, på 60-tallet.

Otto spiller fotball for Frigg, men er en av de guttene som aldri blir tatt ut på fotballaget. Moren hans vasker derimot alltid skjortene, så han hører med på laget. Et av hans største ønsker er å spille en kamp for Frigg. Han stjeler derfor en fotball for å kunne øve seg hjemme, men det er fortsatt vanskelig å trikse med sandaler.

I løpet av sommeren er Otto med faren sin på jobb. Faren er en flyttemann og jobber med å flytte alt fra papegøyer til pianoer. En dag ender ikke dette så bra, og faren får et piano over seg. Det ender med at han blir lam i begge beina, og må sitte i rullestol.

Det er en veldig lettlest bok. Selv om boken er kort får den med seg masse historie og vi kommer godt inn i livet og hverdagen til Otto. Boken er skrevet i kjent Lars Saabye Christensen stil, og det er brukt mange litterære virkemidler. Metaforer og sammenlikninger er spesielt mye brukt.

Jeg likte denne boken ganske godt. Den var veldig lettlest og kort, men historien var fin og gripende. Boken passer for både barn og voksne, og jeg vil anbefale den om du liker oppvekstsromaner fra 60-tallet.

Bildet er funnet her

16 mars 2010

Hiroshima


Dette er et bilde fra Hiroshima i Japan. Det er et bilde tatt i Hiroshima Peace Memorial Park, og viser minnemonumentet til atombomben som ble sluppet over Hiroshima den 6. August 1945. Jeg liker bildet veldig godt, og gjennom søylen kan man også se en fredsflamme, og A-bomb Dome som er ett av de få husene som står igjen fra tiden før bombingen. Jeg synes dette er et veldig fint bilde fordi det symboliserer fred, og minner om det grusomme som skjedde den 6. august.

Hiroshima ble bombet, og er nå en veldig fin og moderne by. Likevel kan man ikke legge skjul på at det fortsatt er spor etter bombingen, noe man på dette bildet kan se på ruinen bakerst. A-bomb Dome lå på episentret til bomben, og er blitt bevart akkurat slik den var etter bomben. Jeg synes hele denne minneparken er veldig fin, og det er bra at det lages slike minneplasser slik at ikke alt glemmes.

Bildet er funnet på Flickr

Born Free

M.I.A er en britisk artist, og sangen som jeg nå skal analysere musikkvideoen til heter Born Free. Denne sangen kom ut i april 2010, og er foreløpig ikke på noen CD, men vil komme på hennes tredje CD. Målgruppen er ungdom, og sjangeren er pop.

Teksten handler om at man er født fri, du vil alltid kunne finne noe som gjør deg lykkeligere, men det gjelder å sette pris på det man allerede har. Ting kunne ha vært verre.

Musikkvideoen er regissert av Romanian Graves, og er en musikkvideo med mye vold. Musikkvideoen forteller en historie, og starter med å vise amerikanske soldater som bryter seg inn i et hus, der et par har sex. De finner en rødhåret mann, og drar han med seg ut. Han blir ikke behandlet veldig pent, og i bussen han blir kastet inn i ser vi flere andre rødhårede menn.

Bussen kjører forbi en graffiti som viser rødhårede soldater, og slagordet ”Our day will come”. Bussen kjører også forbi mange rødhårede ”motstandskjempere” som kaster diverse ting på bussen. Når de ankommer konsentrasjonsleiren er denne mannen vi så at ble hentet ut litt motvillig, men blir fort slått og tvunget ut av soldatene.

I konsentrasjonsleiren får de beskjed om å løpe, og en liten jente som ikke adlyder blir skutt i hodet. Stedet de fikk beskjed om å løpe er et minefelt, og vi ser at de rødhårede faller, og blir sprengt av minene. Den mannen vi har fulgt prøver her å stikke av, men blir forfulgt av soldater med maskingevær. Han blir til slutt fanget og slått i hjel av soldatene.

Historien kan sammenliknes med 2. verdenskrig, der jødene ble fanget og sendt i konsentrasjonsleirer. Her er de rødhårede jøder, og de amerikanske soldatene går rundt for å finne disse rødhårede.

Videoen og sangteksten har en viss sammenheng, men selve teksten forteller ikke noen historie om rødhårede som blir fanget. Det er likevel ikke noe problem når man ser musikkvideoen.

Vi møter som sagt denne rødhårede mannen som vi ser at blir fanget, han følger vi gjennom hele musikkvideoen. Vi får også møte soldatene og de andre fangene. Selve M.I.A er ikke med i musikkvideoen.

Miljøet som skildres er ganske røft, militært og voldelig. Dette passer bra til musikken som også er ganske ”bråkete”. Sangteksten passer også sammen med miljøet og musikken da den beskriver en person som virker som lever et litt tilfeldig liv. Miljøet og musikken skaper sammen en slags stemning om frykt, og det at den er så bråkete og at den forteller en historie gjør at man kan sitte og se på hele videoen, og du lurer alltid på hvordan den ender.

Som tidligere nevnt var det et slagord som ble vist i musikkvideoen. ”Our day will come”. Dette var også slagordet til den Irske Republikkens Militær. Vi ser også klart at denne videoen bruker det samme som skjedde med jødene under 2. verdenskrig, men har byttet ut jødene med en gruppe som blir stadig mer ”mobbet” i vårt samfunn.

Det er brukt mye kjedelige jordfarger, og vi ser med en gang at dette ikke er noen gladvideo. Kameravinkelen er ofte ganske nære, og alltid slik at du får med hva som skjer.

Jeg synes videoen var interessant, og ble nysgjerrig på den etter å ha lest om den i media. Historien blir bra fortalt og kommer godt frem. Musikkvideoen overdøver kanskje noe av sangen fordi det er litt vanskelig å få tak i ordene, og man blir mer interessert i historien som fortelles. Jeg valgte denne videoen fordi jeg synes den så spennende ut, og det var den. Når jeg ser på den må jeg se den ferdig, og jeg sitter igjen med en klump i magen etter at de måtte løpe over minefeltet.

M.I.A, Born Free from ROMAIN-GAVRAS on Vimeo.

05 februar 2010

Rocklyrikk



I det siste har vi hatt mye om lyrikk. Innen for dette temaet kommer også selvfølgelig norsk rocklyrikk. Vi har jobbet med å sammenlikne og analysere sangene, både teksten og musikken, Tyven Tyven av DumDum boys og Jeg er redd av Jokke og Valentinerene.


Tyven Tyven av DumDum boys handler om en person som forteller om at døden har stjålet en viktig person i livet ditt. Denne sangen er litt spesiell siden den er skrevet etter at datteren til vokalisten, Prepple Houmb, døde. Det skinner igjennom hele sangen at han er trist. Melodien er ganske rolig og dempet, og teksten er lett å høre, og passer bra til melodien. Gjentagelser er et virkemiddel som er mye brukt i denne teksten. Selve refrenget er fire gjentagelser av ordene Tyven tyven. Øyenstenen er også et ord som blir gjentatt, for å forsterke vår følelse for hvor nært offeret sto han. I tillegg blir ljåen brukt som et symbol for døden, og også dette symbolet blir gjentatt flere ganger i teksten.

Jeg er redd av Jokke og Valentinerene handler om en gutt eller mann som vokser opp, og blir redd og engstelig for det nye. Han er ikke helt sikker på hvordan han skal takle det ukjente, og vil aller helst hjem igjen, der han vet at han er trygg. Sangen bygger litt på kontraster, fra da han hadde det bra og likte livet sitt, og til nå, hvor han begynner å bli litt utrygg og redd. Melodien til sangen var ganske overraskende, men passet veldig bra til den delen der han er glad. Selv om sangen blir mer preget av angst og negativitet fortsetter musikken den lystige tonen sin.

Språket i de to sangene er ganske forskjellig. I Tyven tyven er det ganske poetisk språk, preget av korte setninger. I sangen Jeg er redd er språket derimot litt mot slang og dialekt, og ord som kødder og hølet blir brukt. Bruken av melodi i sangene er også ganske forskjellig. I Tyven tyven bygger melodien opp under teksten, mens i Jeg er redd blir det skapt kontrast med musikken, og gladtonen i sangen gjør at lytterne oppfatter den som en mer positiv sang enn det den kanskje egentlig er. Temaet i tekstene kan også knyttes opp mot hverandre, død og det ukjente er noe som henger litt sammen. Døden er noe ingen vil oppleve, og ingen vet hvordan det er å være død, det er ukjent.


Her kan du høre de to sangene:

Tyven tyven av DumDum boys

Jeg er redd av Jokke og Valentinerene



Bildet kan du finne her

04 februar 2010

Et sent dikt

Vinterdiktet kom spurtende inn i Mars.
Det bar kulden over skulderen.
Og frosten i neven.
Barna lagde engler i snøen.
Ikke alle likte tidspunktet.
Mange mente vel:
Ja, det her var temmelig sent og komme.
Jaha.



Denne norsk-fagdagen fikk vi også i oppgave å skrive et dikt. Denne gangen skulle vi ikke finne på alt selv, men bytte ut noen ord fra diktet "Et uansvarlig dikt" av Kolbein Falkeid.


Bildet er fra Flickr

06 januar 2010

Vinterdikt


I norsktimen i dag fikk vi beskjed om å skrive et dikt. Vi var fire stykker som skrev et dikt sammen, og her kan du se resultatet:


Eirik er på hytta og går på ski,
Det er mye snø og bra gli.
Eirik bruker varme klær,
Lue, votter, varme tær.

Sebb må måke uten å bråke,
for at snømannen ikke skal våkne.
Det er is og nokså kaldt,
Sebb tar backflip, og strør salt.

Julen er over, men påsken i vente.
Det er ferie og i peisen det brente.
Ingrid og Marit, de er inne.
Vinteren er et bra minne.



Bildet er funnet på Flickr