Facebook, msn ++

Ungdom bruker flere og flere forskjellige arenaer for kommunikasjon. De siste årene har spesielt Facebook blitt et veldig populært alternativ nå for tiden. Spør du elevene på en ungdomskole eller videregående skole vil du finne ut at de aller fleste av dem har en facebookbruker. Det er også veldig mange som bruker msn, og skype for å kommunisere med vennene sine.

For 15 år siden fantes verken facebook eller msn, og det var ikke veldig vanlig å kommunisere via internett. De siste årene har det eksplodert med nye nettsamfunn, både internasjonale og norske. De forskjellige nettsamfunnene brukes også av forskjellig type mennesker. Det er flere voksne som bruker twitter, mens de fleste unge bruker facebook.

Blogging er også blitt en trend, og de mest populære bloggerne tjener masse på bloggen. De har reklamer, og blir sponset med forskjellige produkter. Norges mest populære blogger, Voe, har over 60 000 treff på bloggen sin hver dag. Hun er 14 år og blogger om hverdagen sin, sminke og dans, helt hverdagslige ting. Dette er tydeligvis ting som appellerer til mange nordmenn.

Vi som er 16 og 17 år i dag vokser opp med internett som en av de viktigste kanalene for kommunikasjon, og vi tilbringer opptil flere timer på pc-en hver dag. Internett og pc-er er blitt veldig lett tilgjengelige, og de aller fleste har en pc hjemme. Jeg tror det har blitt sånn fordi teknologien har kommet så veldig langt, og det er veldig lett å kommunisere på internett. Billig er det også.

Ungdom velger kommunikasjonsarenaer etter popularitet. Det er ikke noe gøy å være på et nettsamfunn der det ikke er veldig mange andre. Facebook har mange millioner medlemmer, og det er derfor lett å finne mennesker der. Nettsamfunn uten mange medlemmer kan bli kjedelig ettersom det ikke er like mange å kommunisere med der.

Det er både fordeler og ulemper med denne kommunikasjonen. Det har blitt mer vanlig med nettmobbing, og det er lettere å si stygge ting til andre på internett, enn å si det til personen ansikt til ansikt. Vi har også sluttet å møte hverandre, fordi det er så lett å sitte og snakke sammen på internett i stedet. Men alt i alt er denne nye kommunikasjonsformen en god ting. Det er lettere å få gitt små beskjede, og chatte om små hverdagslige ting med vennene sine, samt personer man sjeldent treffer, fordi de bor så langt unna.

Bildet er hentet fra Flickr

J

Gutten som ville være en av gutta

Gutten som ville være en av gutta er en bok skrevet av Lars Saabye Christensen. Boken ble utgitt i 1992. Boken handler om Otto, og hans sommerferie. Otto er en gutt som føler seg litt utenfor, men som veldig gjerne vil bli ”en av gutta”. Boken er veldig typisk Lars Saabye Christensen, og boken er en oppvekstsroman der handlingen foregår på vestkanten av Oslo, på 60-tallet.

Otto spiller fotball for Frigg, men er en av de guttene som aldri blir tatt ut på fotballaget. Moren hans vasker derimot alltid skjortene, så han hører med på laget. Et av hans største ønsker er å spille en kamp for Frigg. Han stjeler derfor en fotball for å kunne øve seg hjemme, men det er fortsatt vanskelig å trikse med sandaler.

I løpet av sommeren er Otto med faren sin på jobb. Faren er en flyttemann og jobber med å flytte alt fra papegøyer til pianoer. En dag ender ikke dette så bra, og faren får et piano over seg. Det ender med at han blir lam i begge beina, og må sitte i rullestol.

Det er en veldig lettlest bok. Selv om boken er kort får den med seg masse historie og vi kommer godt inn i livet og hverdagen til Otto. Boken er skrevet i kjent Lars Saabye Christensen stil, og det er brukt mange litterære virkemidler. Metaforer og sammenlikninger er spesielt mye brukt.

Jeg likte denne boken ganske godt. Den var veldig lettlest og kort, men historien var fin og gripende. Boken passer for både barn og voksne, og jeg vil anbefale den om du liker oppvekstsromaner fra 60-tallet.

Bildet er funnet her

Hiroshima

Dette er et bilde fra Hiroshima i Japan. Det er et bilde tatt i Hiroshima Peace Memorial Park, og viser minnemonumentet til atombomben som ble sluppet over Hiroshima den 6. August 1945. Jeg liker bildet veldig godt, og gjennom søylen kan man også se en fredsflamme, og A-bomb Dome som er ett av de få husene som står igjen fra tiden før bombingen. Jeg synes dette er et veldig fint bilde fordi det symboliserer fred, og minner om det grusomme som skjedde den 6. august.

Hiroshima ble bombet, og er nå en veldig fin og moderne by. Likevel kan man ikke legge skjul på at det fortsatt er spor etter bombingen, noe man på dette bildet kan se på ruinen bakerst. A-bomb Dome lå på episentret til bomben, og er blitt bevart akkurat slik den var etter bomben. Jeg synes hele denne minneparken er veldig fin, og det er bra at det lages slike minneplasser slik at ikke alt glemmes.

Bildet er funnet på Flickr

Born Free

M.I.A er en britisk artist, og sangen som jeg nå skal analysere musikkvideoen til heter Born Free. Denne sangen kom ut i april 2010, og er foreløpig ikke på noen CD, men vil komme på hennes tredje CD. Målgruppen er ungdom, og sjangeren er pop.

Teksten handler om at man er født fri, du vil alltid kunne finne noe som gjør deg lykkeligere, men det gjelder å sette pris på det man allerede har. Ting kunne ha vært verre.

Musikkvideoen er regissert av Romanian Graves, og er en musikkvideo med mye vold. Musikkvideoen forteller en historie, og starter med å vise amerikanske soldater som bryter seg inn i et hus, der et par har sex. De finner en rødhåret mann, og drar han med seg ut. Han blir ikke behandlet veldig pent, og i bussen han blir kastet inn i ser vi flere andre rødhårede menn.

Bussen kjører forbi en graffiti som viser rødhårede soldater, og slagordet ”Our day will come”. Bussen kjører også forbi mange rødhårede ”motstandskjempere” som kaster diverse ting på bussen. Når de ankommer konsentrasjonsleiren er denne mannen vi så at ble hentet ut litt motvillig, men blir fort slått og tvunget ut av soldatene.

I konsentrasjonsleiren får de beskjed om å løpe, og en liten jente som ikke adlyder blir skutt i hodet. Stedet de fikk beskjed om å løpe er et minefelt, og vi ser at de rødhårede faller, og blir sprengt av minene. Den mannen vi har fulgt prøver her å stikke av, men blir forfulgt av soldater med maskingevær. Han blir til slutt fanget og slått i hjel av soldatene.

Historien kan sammenliknes med 2. verdenskrig, der jødene ble fanget og sendt i konsentrasjonsleirer. Her er de rødhårede jøder, og de amerikanske soldatene går rundt for å finne disse rødhårede.

Videoen og sangteksten har en viss sammenheng, men selve teksten forteller ikke noen historie om rødhårede som blir fanget. Det er likevel ikke noe problem når man ser musikkvideoen.

Vi møter som sagt denne rødhårede mannen som vi ser at blir fanget, han følger vi gjennom hele musikkvideoen. Vi får også møte soldatene og de andre fangene. Selve M.I.A er ikke med i musikkvideoen.

Miljøet som skildres er ganske røft, militært og voldelig. Dette passer bra til musikken som også er ganske ”bråkete”. Sangteksten passer også sammen med miljøet og musikken da den beskriver en person som virker som lever et litt tilfeldig liv. Miljøet og musikken skaper sammen en slags stemning om frykt, og det at den er så bråkete og at den forteller en historie gjør at man kan sitte og se på hele videoen, og du lurer alltid på hvordan den ender.

Som tidligere nevnt var det et slagord som ble vist i musikkvideoen. ”Our day will come”. Dette var også slagordet til den Irske Republikkens Militær. Vi ser også klart at denne videoen bruker det samme som skjedde med jødene under 2. verdenskrig, men har byttet ut jødene med en gruppe som blir stadig mer ”mobbet” i vårt samfunn.

Det er brukt mye kjedelige jordfarger, og vi ser med en gang at dette ikke er noen gladvideo. Kameravinkelen er ofte ganske nære, og alltid slik at du får med hva som skjer.

Jeg synes videoen var interessant, og ble nysgjerrig på den etter å ha lest om den i media. Historien blir bra fortalt og kommer godt frem. Musikkvideoen overdøver kanskje noe av sangen fordi det er litt vanskelig å få tak i ordene, og man blir mer interessert i historien som fortelles. Jeg valgte denne videoen fordi jeg synes den så spennende ut, og det var den. Når jeg ser på den må jeg se den ferdig, og jeg sitter igjen med en klump i magen etter at de måtte løpe over minefeltet.

M.I.A, Born Free from ROMAIN-GAVRAS on Vimeo.

Rocklyrikk

I det siste har vi hatt mye om lyrikk. Innen for dette temaet kommer også selvfølgelig norsk rocklyrikk. Vi har jobbet med å sammenlikne og analysere sangene, både teksten og musikken, Tyven Tyven av DumDum boys og Jeg er redd av Jokke og Valentinerene.

Tyven Tyven av DumDum boys handler om en person som forteller om at døden har stjålet en viktig person i livet ditt. Denne sangen er litt spesiell siden den er skrevet etter at datteren til vokalisten, Prepple Houmb, døde. Det skinner igjennom hele sangen at han er trist. Melodien er ganske rolig og dempet, og teksten er lett å høre, og passer bra til melodien. Gjentagelser er et virkemiddel som er mye brukt i denne teksten. Selve refrenget er fire gjentagelser av ordene Tyven tyven. Øyenstenen er også et ord som blir gjentatt, for å forsterke vår følelse for hvor nært offeret sto han. I tillegg blir ljåen brukt som et symbol for døden, og også dette symbolet blir gjentatt flere ganger i teksten.

Jeg er redd av Jokke og Valentinerene handler om en gutt eller mann som vokser opp, og blir redd og engstelig for det nye. Han er ikke helt sikker på hvordan han skal takle det ukjente, og vil aller helst hjem igjen, der han vet at han er trygg. Sangen bygger litt på kontraster, fra da han hadde det bra og likte livet sitt, og til nå, hvor han begynner å bli litt utrygg og redd. Melodien til sangen var ganske overraskende, men passet veldig bra til den delen der han er glad. Selv om sangen blir mer preget av angst og negativitet fortsetter musikken den lystige tonen sin.

Språket i de to sangene er ganske forskjellig. I Tyven tyven er det ganske poetisk språk, preget av korte setninger. I sangen Jeg er redd er språket derimot litt mot slang og dialekt, og ord som kødder og hølet blir brukt. Bruken av melodi i sangene er også ganske forskjellig. I Tyven tyven bygger melodien opp under teksten, mens i Jeg er redd blir det skapt kontrast med musikken, og gladtonen i sangen gjør at lytterne oppfatter den som en mer positiv sang enn det den kanskje egentlig er. Temaet i tekstene kan også knyttes opp mot hverandre, død og det ukjente er noe som henger litt sammen. Døden er noe ingen vil oppleve, og ingen vet hvordan det er å være død, det er ukjent.

Her kan du høre de to sangene:

Tyven tyven av DumDum boys

Jeg er redd av Jokke og Valentinerene

Bildet kan du finne her

Et sent dikt

Vinterdiktet kom spurtende inn i Mars.
Det bar kulden over skulderen.
Og frosten i neven.
Barna lagde engler i snøen.
Ikke alle likte tidspunktet.
Mange mente vel:
Ja, det her var temmelig sent og komme.
Jaha.

Denne norsk-fagdagen fikk vi også i oppgave å skrive et dikt. Denne gangen skulle vi ikke finne på alt selv, men bytte ut noen ord fra diktet "Et uansvarlig dikt" av Kolbein Falkeid.

Bildet er fra Flickr

Vinterdikt

I norsktimen i dag fikk vi beskjed om å skrive et dikt. Vi var fire stykker som skrev et dikt sammen, og her kan du se resultatet:

Eirik er på hytta og går på ski,
Det er mye snø og bra gli.
Eirik bruker varme klær,
Lue, votter, varme tær.

Sebb må måke uten å bråke,
for at snømannen ikke skal våkne.
Det er is og nokså kaldt,
Sebb tar backflip, og strør salt.

Julen er over, men påsken i vente.
Det er ferie og i peisen det brente.
Ingrid og Marit, de er inne.
Vinteren er et bra minne.

Bildet er funnet på Flickr

Juno

Denne gangen skal jeg anmelde filmen Juno. Juno ble laget i 2007 og er regissert av Jason Reitman, selve filmen er halvannen time lang, noe som var akkurat passe langt i og med at de rakk å få med mye, men den ble likevel ikke kjedelig. Filmen har anbefalt aldersgrense 7 år, mest sannsynlig på grunn av temaet i filmen. Juno er en komedie, og hovedpersonen Juno spilles av Ellen Page, og kjæresten hennes Paulie blir spilt av Michael Cera.

Juno er en rappkjeftet, men kul tenåring. Hun blir gravid i en alder av 16 år, og bestemmer seg for å la være å ta abort etter å ha snakket med en klassekamerat som fremstilte fostre inni magen som vanlige mennesker, og hun sa at de til og med hadde fingernegler. Etter dette klarte ikke Juno lenger tanken på abort og ville heller finne de perfekte adoptivforeldrene. Hun finner et tilsynelatende perfekt par som vil overta babyen hennes. Men ting går ikke helt på skinner, og tiden framover blir ikke så lett som den først ser ut som, men Juno får god hjelp av både venner og familie under de ni vanskelige månedene i livet sitt.

Denne filmen om samhold og uønskede graviditeter er en film som omhandler alvorlige temaer, men klarer filmskaperen å formidle budskapet på en morsom måte. Med Junos vittige og spontane kommentarer blir filmen mye mindre alvorlig og du må bare sitte og le. Likevel er det noen partier i filmen der du ser at Juno sliter, og hvor vanskelig det kan være i ungdomstiden, noe som gir en litt trist stemning. Disse scenene blir gjerne fulgt opp med en ny der Junos rappkjeftete kommentarer kommer i sentrum igjen, og den triste og alvorlige tankene blir glemt. Jeg anbefaler denne filmen, som kan være både morsom og seriøs, på det sterkeste.

Bildet er hentet herfra

747

Tystnad
Tunnel, avfart
När taxametern slagits på
försvinner allt i regnet
utan spår
& som en viskning
ser Vi syner nu igen
Det här är nåt
som inte ens har hänt?

Tystnad
En rökfri viskning
Det är exakt vad vi vill ha
det luftkonditionerade ljudet
av fart
Du är värd att dö för
Ni kan skratta om Ni vill
Håna oss Vi rör oss Ni står still?

Lyssnar
stel & fastspänd
& när paniken bryter ut
ler du svagt
och viskar till Mig Du
är värd att dö för
Men mot gummi, glas & metalll
betyder ett mirakel inget alls?

Denne ukens bloggoppgave er å analysere en sang. Jeg har valgt å analysere sangen ”747” av den svenske rockegruppen Kent. Jeg valgte nettopp denne sangen fordi jeg liker både melodien og teksten til sangen, og ville gjerne gå enda dypere inn i den.

Selve teksten i sangen handler om en taxi som kjører i en tunnel, men i en exit i tunellen skjer det noe, noe som ikke en gang et mirakel kan unngå at skjer. Eller kanskje det egentlig ikke hendte i det hele tatt? Det som hendte ble i hvert fall skyldt bort av regnet, og etterlot seg ingen spor. Stemningen som blir formidlet i sangen er en litt mystisk, men sangen har også en litt trist stemning.

Noen virkemidler i teksten som er brukt er at tittelen ”747” aldri blir nevnt i teksten, men selve sangen er på albumversjonen 7 minutter og 47 sekunder lang. Forsiden av albumet ”Isola” har også bilde av et Boeing 747 fly, og det er klart en sammenheng mellom tittelen på sangen og albumforsiden.

Sangen har også tre vers, der alle versene ender med et spørsmål. Det er også kun på slutten av hvert vers at det er rim.

Som jeg tidligere har sagt er stemningen i sangen både litt mystisk og trist. Det er åpenbart at noe skjer som skiller to personer. Siden sangen har relativt kort tekst, selv om hele sangen varer i hele 7:47 minutter er melodien drevet av soloer og riff. Dette er melodier som fremhever stemningen, og det er ikke akkurat noen gladtoner som spilles.

Teksten inneholder ikke noen direkte samfunnskritikk, men går du inn i teksten kan du kanskje tenke deg at den forklarer hvor uforsiktige folk er når de kjører, og at det er spesielt lett at det skjer noe uheldig i regnet.

Bildet er fra flickr

Bly

Jeg har lest boken, Bly. Boken er skrevet av den norske forfatteren Lars Saabye Christensen. Bly er etterfølgeren til Beatles, og den ble gitt ut i 1990 av Cappelen Damm. I 2008 kom også bok nummer tre ut, også denne boken hadde et navn på B, og den fikk den dystre tittelen Bisettelsen.

Bly handler om Kim Karlsen. Han er i 20-årene og er endelig kommet hjem til Oslo etter en lang reise. Første dagen hjemme møter han sin gamle barndomsvenn, Sebastian. Sammen møter de også en kvinne som Kim blir veldig betatt av. Hun heter Vivi, og vi får høre mye om henne utover i boken. Lars Saabye Christensen har selv vokst opp i Oslo, og det er god grunn til å tro at han tatt inspirasjon fra sitt eget liv.

Boken beskriver tre måneder av Kims liv, dette er tre tunge måneder. Han sliter med å finne seg selv og hvem han er, han presenterer seg så å si aldri med sitt eget navn, og Elmer Midd, en looney tunes figur, er et av pseudonymene han bruker. Hele livet har han bodd på vestkanten, men i denne boken sover han i et hundehus, går i gamle, slitte klær og har nesten aldri penger.

Lars Saabye Christensen har et rikt og variert språk, og bruker mange språklige virkemidler. Dette gjør boken variert og morsom å lese. En stor del av boken er også å lese mellom linjene, og du får ikke alt forklart rett frem.

Jeg likte boken veldig godt, og vil anbefale den for folk som liker å lese en god bok. Den kan leses som en frittstående bok, men jeg vil anbefale å lese Beatles først. Bly gir deg også svaret på mange av de spørsmålene du sitter igjen med etter å ha lest Beatles, men du vil sitte igjen med mange nye spørsmål.

Bildet er tatt fra bokelskere

Seks ord, én historie

Aftenposten skrev, forrige høst, om mikronoveller. Hvis du vil se hele artikkelen fra A-magasinet kan du trykke her. Mikronoveller er historier på bare seks ord. Ernest Hemingway var selve oppfinneren av seksordshistoriene, og han mente at man skulle kunne klare å fortelle en hel historie med bare seks ord. Dette klarte han. Og utrolig nok så går det faktisk an.

Jeg synes mikronovellene er en morsom og annerledes måte å skrive historier på. Vanligvis skal man alltid skrive så veldig lange historier og noveller, men her må man korte ned. Man kan kun ha med det absolutt nødvendige, og kutte ned på absolutt all unødvendig informasjon. At man kutter ned på mye unødvendig informasjon gjør også at leseren må tenke mer selv, og må tolke historien i mye større grad enn det man gjør til vanlig. Når det er så mye som blir utelatt blir det også ofte veldig mange forskjellige måter å tolke mikronovellen på, og man må sette i gang fantasien.

Jeg har selv prøvd meg på en mikronovelle. Mye er utelatt, og den kan tolkes som man vil.

Det var en gang. Eller ikke.

Bildet er fra Flickr

Mitt forhold til faget norsk

Jeg bor i Norge. Siden jeg bor i Norge lærer jeg Norsk. Norsk er det språket jeg har vokst opp med, det språket jeg har lært å snakke, det språket jeg kan best og det språket jeg bruker hver dag. Dette gjør at Norsk blir et viktig fag, i hvert fall for meg.

Selv om norsk er viktig for meg betyr ikke at jeg alltid har likt faget norsk. Jeg eier ikke fantasi, og har aldri likt spesielt godt å skrive tekster. Norsktimene på barneskolen var noe jeg gjerne skulle ha sluppet og de var både kjedelige og uinteressante. På ungdomskolen derimot fikk jeg en lærer som brukte både youtube og nrk nettv flittig. Dette gjorde timene mye morsommere med én gang, og norsk ble et tålelig fag igjen. Det at vi begynte med nynorsk i 9. var derimot en stor skuffelse, og gjorde at norskfaget ble noen hakk kjedeligere.

Hvordan norsk vil bli dette året kan jeg ikke svare på ennå, men det ser foreløpig bra ut. Det at blogging er en del av norsken er spennende, og virker som en god og morsom måte praktisere norsk på. Jeg har aldri før hatt en blogg, og egentlig aldri tenkt på å skaffe meg en, men jeg håper denne bloggen likevel kan bli grei.

Bilde fra flickr